Oppsummering av vinterens jaktprøver:
I år har vi ikke vært så ivrig som tidligere med å stille på vinterprøvene. Men vorsteh Dee-Dee har deltatt på NM vinter høyfjell på Andøya for fjerde gang! Det har tidligere gått bra med både premieringer og finaleplass. Denne gang ble det derimot stang ut. Litt moro likevel at den 11 år gamle dama ryker ut fordi hun går for stort innimellom! Beina er det ingenting i veien med, det var kanskje hørselen som sviktet da Jan Egil prøvde å kalle henne tilbake til terreng nærmere dommerne.
Det samme skjedde på Gallokprøven og på Altaprøven. Hun starter avgårde i friskt tempo på superføre og blir for lenge borte. Etter å ha blitt trent i dypsnø hele vinteren synes hun nok det var ekstra godt å få lange ut på hardt underlag. Så dett var dett for hennes del.
Vizsla Thea har vært mamma i vinter. Formen kom derimot raskere tilbake enn vi hadde tenkt og plutselig var også hun påmeldt til Gallokprøven. Av erfaring vet vi at hun reagerer på scootertransporten opp dit, men vi ville prøve fordi det gikk rykter om godt med fugl og lett føre. Stand ble det! Reis ble det! Sitt ble det! Så jaget hun dessverre rypa når skuddet gikk! Blæh! Ingen premie denne dagen. Og note to self – trening er ferskvare- høstens jakt satt tydeligvis godt i den lille vizslakroppen!
Thea fikk også være med til Altaprøven helgen etterpå. Jan Egil førte henne nå også, mens jeg var hjemme med resten av flokken. Dette var første gang en ungarsk vizsla ble stilt i VK (Vinnerklasse) på jaktprøve i Norge! Thea fikk slipp i medvind og fikk ikke vist seg på sitt beste, men artig likevel at folk var positiv. Det blir nok ikke siste gang. Dagen etter startet hun i AK og hun tok stand i en bakke. Men uheldigvis sto makker også på samme fugl da dommer og fører titter over bakketoppen. Ingen premie i dag heller. Uflaks.